Ja, jeg er her.

Jeg har vært her lenge, og kommer til å være her lenger. 
Selvfølgelig venter jeg på deg. 
I sofaen, til og med i senga. 
Så utrolig mange timer som vi har levd sammen, så mye vi har opplevd.
Noen ganger er det noe nytt, andre ganger er noe vi har opplevd før.
Fint, er det. 
Noen ganger er det bare deg og meg, og. 
Og du har hjulpet meg gjennom mye i livet mitt, the good, the bad.

Så ja, Netflix. Jeg er her.
Selvfølgelig er jeg her. 
Jeg blir irritert av at du i det hele tatt trenger å spørre.

Topp tre de siste sju

[reklame for egen podkast]

Jeg har en podkast! Den heter Framsnakk, og har hovedfokus på positive ting. Det inneholder også litt ranting og dype temaer osv.
Her er topp tre avspilte episoder de siste syv dagene. 

Politisk ukorrekt og et sunkent slagskip (del 1) 

Vårvorsprat, og noe nytt

Respekt og digresjoner (del 1) 

Har du noe eller noen du har lyst til at skal framsnakkes? Si ifra til meg, så avtaler vi enten at du sender inn et lydlklipp, eller at jeg leser en hilsen fra deg. 
Ta kontakt enten her, eller på facebook, eller på instagram (anettebrendiz). 
Hvis du vil være anonym, bruk google docsen (siste spørsmål) 

Du kan også høre på podkasten på iTunes, TuneIn, acast, overcast osv. osv. osv. 

Spør meg gjerne! Og kom veldig gjerne med tilbakemeldinger, og/eller ønsker om temaer til podkasten. Er du i Gjøvikområdet og vil være gjest, får vi også til det! 

#framsnakk #podkast #norskpodkast #norskpodcast #podcastnorge 

Lager en bok??

Jeg er litt usikker på om det er det faktum at jeg er syk, så feberen tar overhånd,  eller om det er nostalgien som gjør det, kanskje begge deler… Men jeg sitter her og leser ting jeg skrev for noen år siden, og jeg får faktisk litt vondt i hjertet. Jeg tas tilbake til tanker og følelser jeg ikke har noe minne på at var så mørke som tekstene tilsier. 

Jeg har nemlig begynt å jobbe med bacheloren min, og den går ut på og samle alle oppgaver jeg har jobbet med opp gjennom årene på denne linja, og finpusse de og designe en portefølje osv. Vi hadde en oppgave som het “drømmeoppgaven”, og der valgte jeg å lage en bok. En bok med tekster som jeg har skrevet, og i tillegg fotografier jeg har tatt. Jeg er så stolt av den oppgaven, og det ble bare enda bedre etter ene veiledningen jeg hadde og den ble veldig godt tatt imot av ene foreleseren. Greia er bare at det var en slags prototype, og for å få nok stoff til å faktisk trykke den bør jeg fylle på innholdet. Dermed går jeg et dypdykk inn i gamle blogginnlegg og tekster, og det har blitt en overraskende følelsesladd tur. Det er ting jeg ikke en gang husker at jeg har skrevet, og det er ting som gjør at jeg husker hvorfor jeg skrev det. 

Det er så rart hvordan ting forandrer seg og hvordan jeg ser på ting nå som voksen. Jeg gleder meg til den blir ferdig. Og jeg håper jeg får til å trykke den og binde den inn til utstillingen min. For det blir kanskje det nærmeste jeg kommer publisering noen gang. Det er lov å drømme, ikke sant? 

Slik er den foreløpige prototypen:

Morro åt unga! Måtte bare dele det. Nå må jeg prøve å finne veien tilbake til InDesign og lage den ferdig. 

Et prosjekt jeg var usikker på

Oi, jeg har visst en blogg. (hei Ann-Therese. jeg blogger faktisk!) 
Jeg har jo liksom ikke noen faste greier her lenger, og dermed har alt fallert veldig. Jeg har nemlig begynt med et annet prosjekt som jeg bruker mer tid på, og det er nemlig podkast! Den er en skikkelig amatørpodkast, med esktremt høytakhøyde på temaer, men jeg prøver å holde fokuset på positive ting og humor. Jeg har også gjester med ekstremt ujevne mellomrom. Det er Ikke bare positivt, det er jo tross alt meg, men hovedfokus på det, ihvertfall. Jeg har døpt den Framsnakk, og du finner den på Soundcloud, iTunes og TuneIn. Gi meg gjerne stjerner og tilbakemeldinger, det gjør meg glaaad. Du kan også følge “Framsnakk” på facebook, for å kunne gi tilbakemeldinger osv. 

Jeg var veldig usikker, og vurderte lenge for og imot podkast kontra youtubekanal, og endte altså opp med podkast. Lengden på episoder varierer veldig, men jeg synes det er litt av sjarmen. Men jeg har fått veldig mange gode tilbakemeldinger, og personlig er jeg ekstremt overrasket over antall avspillinger siden jeg begynte i sommer. Hvis jeg får 500 avspillinger INNEN 2017, blir det også en liten utfordring av noe slag, så bli med på morroa, a.

Linker her: 

Soundcloud
iTunes

Tunein
Facebook
Instagram
Twitter

Bruk gjerne hashtaggen #fspådd og vis meg hvor du hører på podkasten! 

Jeg er også veldig åpen for forslag til temaer å snakke om, så hvis du ser det her og vil hjelpe meg, skrik uuut. 

Her er tre av mine mest spilte episoder: 

 

#framsnakk #podkast #fspådd #norskpodcast #podcastnorge #positiv 

Juni

Her kommer “sammendraget” fra juni. Litt sent som vanlig, men det er jo nesten en tradisjon nå.

Opptur
Tror definitivt det må ha vært Slettåsdagene, og den ene uken med ferie jeg hadde. Slettås er grenda jeg er fra, og de siste årene har vi hatt noe som heter Slettåsdagene, med loppetelt, lokale folk med boder, quiz, fest osv. Og til å være en så liten plass, har det blitt ganske stort. Jeg hjalp til litt her og der med småting, og så “snek” jeg meg med i mor sin bod, og solgte litt av det grafiske greiene jeg har laget de siste årene. En superkoselig helg som ga meg mye latter og smil.


Nedtur
Det faktum at jeg nesten ble spist av en rottweiler kjenner jeg trekker litt ned. – Og det er faktisk ikke overdrivelse en gang, det var nesten det som skjedde. 

Hell yeah-momen
Solgte langt flere gensere enn antatt, i tillegg til at jeg fikk veldig mange bestillinger for en runde to. Det gikk over all forventning, faktisk. I tillegg prøvde jeg å lage vårruller for hele familien, (de samme som jeg snakket om i forrige innlegg, bare 3 ganger så mye) og ikke bare fikk jeg min mors “velsignelse”, men eldste tantejenta som ikke en gang liker vårruller, likte de, OG mente at de var bedre enn noen fra en thaisjappe hun smakte noen dager etterpå. Og det er litt hell yeah.

Innkjøp
Jeg har kjøpt meg med omtrent halve IKEA, og fikk tak i noen skatter på loppis. Så jeg har bl.a fått meg en ny kommode-aktig sak, nytt stuebord og endelig fått på plass noen bildelister og litt forskjellig i hybelen. Og mikrofon til podcasten min, som jeg skal begynne med i nærmeste framtid.

At det går an-moment
Tror faktisk ikke jeg hadde noen “ekstreme” øyeblikk der jeg satt og lurte på hva i alle dager jeg drev med. Jo, faktisk! Når jeg skulle tilbake til Raufoss etter en drøy uke hjemme-hjemme, sto airconditionet på i bilen i max 5 min, mens jeg sa hadet til mor og far. Da jeg skulle starte bilen etter de 5 minuttene var batteriet flatt. Da kjente jeg litt fy-faen-tanker, gitt.


Fra nå av elsker jeg kontaktplast!

Forandring
Har generelt blitt litt forandringer i hjemmet, jeg kjøpte nytt stuebord på loppis, og den kommode-tingen jeg har fikset litt på. Begynner å få en god helhet i ting nå, og eier stort sett alle basis-møbler selv. 

Drøm
Jeg drømte at jeg var med makeupmalin på en vloggedag, og vi var i et fjøs. Så samtidig som hun drev og kosa med ei ku, sto jeg og liksom vlogga, og jeg var SÅÅÅ morsom, og makeupmalin syntes jeg var SÅÅÅ kul. Og det var stort sett drømmen. Tror jeg så litt for mange videoer av MM før jeg la meg. Hvor kua kom inn har jeg ikke peiling på, hahha.

Søvn
….

Mai

Opptur
Mai var generelt en god måned for meg. Noe av det beste var vel kanskje innflytningsfesten jeg hadde, så mange mennesker jeg er så glad i på en og samme plass, da følte jeg meg ekstremt heldig. 

Nedtur
Ingen spesiell denne måneden her heller, tror jeg? 

Hell yeah-moment
Jeg og min partner in crime klarte å mekke vårruller fra bunnen av! Jeg vet at det eegentlig ikke er så vanskelig å lage, men når vi to er sammen på kjøkkenet pleier det sjeldent å gå bra. Men vi fikk det til! Og det noe så sykt bra, og. Det var faktisk helt insane godt, og jeg er latterlig stolt. 

I tillegg rundet vi Super Mario Bros, et spill som vi har spilt sammen hver gang hun har vært hos meg de siste… To-tre årene. Nå høres det ut som at hun har vært hos meg kjempemasse og at vi kun har gamet da, men det er ikke tilfellet. Sånn ca. èn gang i halvåret eller noe sånt, vil jeg tro stemmer ganske greit. Men nå er vi altså ferdige, og jeg skjønner ikke. Og som om ikke det er nok, rundet jeg Yoshi Woolly World noen dager etter! Dette var det første spillet jeg hadde trua på at jeg skulle klare å runde, så det var egentlig litt antiklimaks når jeg rundet det andre først. Og hvor mange continiues og alt sånn som ble brukt er totalt irrelevant, spillene er runda. Og jeg har ekstremt delte følelser om dette.

Innkjøp
Definitvt olajakke. Jeg har lett etter en lett og ledig, ganske stor olajakke siden videregående – altså i seks jævla år – og ENDELIG! Fant jeg den. Jeg var egentlig flink og gikk fra den først – fordi penger, eller mangel av det, men så gikk vi tilbake til butikken og jeg klarte altså ikke å la den henge. Jeg skulle “bare prøve den”, og jeg klarte selvfølgelig ikke å dra fra den etter det. Men den er allerede brukt så mye at det er totalt verdt det. (sa hun betryggende til seg selv) Ja, og skrivepulten min.

Skrivepult for èn, takk! 
Det er litt mer pynt og sånn rundt den nå da. I tilfelle du lurte.

At det går an-moment
Jeg hadde tidenes no-filter mot vennene mine på innflytningsfesten. Jeg er jo helt trygg på de og vet at jeg kan være meg selv og ærlig med de alle, men jeg følte selv at alt, absolutt alt, kom ut feil denne dagen. For å nevne noe, klarte jeg å si til noen av de som kom at “dere kan jo parkere der borte, for dere blir sikkert ikke så lenge”. Men tanken bak det var jo at de ikke trengte å kjøre slik at de ble stengt inne av de som skulle ligge over. På 17. mai også lurte jeg på om en tredje venninne ville være med til Sverige, “for da kunne hun kjøre om jeg ble sliten”. Jeg ville jo selvfølgelig ha henne med, og for mer enn bare det, og hadde det vært hvem som helst andre tror jeg kanskje ikke at jeg hadde “sluppet unna” med det. Men til dere som ser dette da, må jeg bare presisere: at jeg mente ingenting vondt med noe av det jeg sa. Jeg tror bare filteret mitt hadde falt av eller mistet sin effekt. Jeg vet at dere vet det, og at jeg ikke trenger å forsvare meg. Men jeg har faktisk litt dårlig samvittighet, hahah.

Forandring
Jeg tror ikke jeg har noen store forandringer denne måneden, egentlig. 

Største stresset
Det må være at jeg ble så jævla syk, rett før en 12 timers hjemme-eksamen. Det var faktisk latterlig så dårlig jeg ble. Og den ellevte timen (ja, vi satt så lenge!) begynte jeg å bli veldig dårlig, og begynte å tvile på at vi skulle rekke det. – Vi gjorde det, da. Og vi besto også. Så nå er jeg happy. Men det var noen stressende 12 timer, det må jeg si. 

I tillegg har hodet surret rundt og rundt om en bryllupsfotografering jeg hadde i starten av juni, jeg hadde så sykt mange tanker om hva som kunne gått galt og hva jeg kunne faile på og alt sånn.

Drøm
Det var en skikkelig rar drøm, mot slutten av måneden. Jeg var i klasserommet jeg hadde på ungdomsskolen, med alle mine nærmeste venner på den tiden, og vi satt og så på en film. En annen, fra “senere tid” satt og kommenterte ALT som skjedde på tv’n, og plutselig satt hun bare og sa det samme om igjen og om igjen. Og det endte med at jeg snudde meg, smalt hånda i bordet og ropte “Har du hengt deg opp eller, for faen?! Ta deg sammen eller gå ut!” men jenta ga seg ikke. Hvorpå en av venninnene fra ungdomsskola, som jeg tror ikke kunne skadet en flue om det så sto om hennes eget liv, snudde seg og kjeftet huden full på “papegøya” bak oss. Hun begynte selvfølgelig å grine, og beskyldte oss for å mobbe henne. Jeg skulle gå på do, og gikk nedover alle trappene vi måtte på ungdomsskolen, og da hørte jeg ekko gjennom bygningen, at nå ble det rektors kontor. Jeg tenkte at det bryr meg fint lite, jeg er uansett for gammel for å være på ungdomsskolen, og rektoren kunne ikke gjøre meg noe. Så var jeg plutselig nede på do, og der var det bare forheng mellom doene. Det hele var bare ekstremt random, men jeg tror det er en del symbolsk inne her jeg ikke skal begi meg ut på å forklare noe nærmere, hahha. 

Søvn
Don’t even mention it

April

Nå er det jo snart slutt på Mai, så hvorfor ikke summere April? Jeg har hatt det i planene hele måneden, men det har alltid vært noe “ekstra”, bl.a det faktum at jeg ikke har fått nett i nyhybelen enda – lang historie. Men nå er dagen her, og jeg skal prøve å mimre tilbake til måneden som var for en måned siden, hahah…

Opptur
At jeg flyttet. Uten tvil. Jeg trives så godt i min nye, lyse hybel, at det faktisk er latterlig hvor lite jeg tok i betraktning at jeg ikke gjorde det på den forrige plassen jeg bodde. Her er lysere selv når det er mørkt, enn hva det noen gang var på min gamle hybel. Så det er verdt hvert eneste øre jeg ligger over tidligere leie. Og Karpe Diem konsert. Den var MAGISK! Det er noe av det beste jeg har vært på. 

 

Nedtur
Jeg kan ikke huske å ha hatt noen nedtur i April. Det er så lenge siden at jeg virkelig ikke husker. Så da har det uansett ikke vært noe stort, og det er bra!

Hell yeah-moment
Tja. Har hatt ganske mange, egentlig. Bare det faktum at jeg flyttet for det meste på egenhånd, er ganske stort for meg. Jeg fikk kun hjelp èn dag til å flytte møbler, men resten klarte jeg helt selv. Pakking, utvask av den gamle hybelen, og utpakking i den nye. Det er ikke det at jeg ikke har hatt tilbud på hjelp, det er mer det at jeg bestemte meg for å ikke være til bry for halve fylket, og det er så ekstremt mye lettere å ha kontroll. Når dagen kommer og jeg flytter til mitt eget hus har jeg ingen planer om å klare meg helt alene, men fra en hybel til en annen er det faktisk ikke så ille. Og, jeg har endelig fått en egen “nerdehylle”, med gamle kameraer og sånn. Jeg elsker det.

Innkjøp
Må bli Karpe-merch. Venninnen min, som er BLODFAN, og jeg, som ikke er HELT blodfan, sto i TO (!!) timer og ventet utenfor popupbutikken til Karpe. Det endte med at jeg fikk innstillingen “jeg går faen ikke herfra tomhendt”, og endte opp med å kjøpe en genser, som sånn eeegentlig etter min smak er akkurat litt for stram, og en caps. Men det var verdt det. Til tross for at det var rosa på det.

At det går an-moment
Har helt sikkert hatt noen av disse også, men jeg kommer ikke på noen akkurat nå som jeg sitter og tenker herregud. Så har ingen konkrete her heller.

Forandring
Vel. Med fare for å snakke om det enda en gang: flyttingen er den største forandringen, og mest sannsynlig den største gjennom hele 2017. Det er ikke sånn at jeg på magisk vis plutselig er “lykkelig”, det er heller ikke sånn at jeg plutselig har fått en døgnrytme som er folkelig, men jeg har kommet meg en god vei på dette, og jeg merker STOR forskjell på at jeg faktisk får dagslys inn i hjemmet mitt.

Største stresset
Småting som har måtte bli fikset. Ordne strøm og undersøke internett og alle slike ting har gjort det utfordrende å fokusere på det jeg burde, som å komme ordentlig, 110% på plass og sånn. 

Drøm
Jeg har drømt mye rart. Jeg begynte bl.a å se Frustrerte Fruer fra scratch, og det påvirket visst underbevisstheten min kraftig. Noen av drømmene jeg husker best er: 
Jeg var på et eller annet marked, og skulle betale for meg. Så kom det ei gammal kjerring og begynte å dra i kortholderen min, og mase på at jeg brukte så lang tid. Dette resulterte i at jeg glemte koden min – selvfølgelig med vilje – og hun fnøs og kom med “ungdommen nå til dags” kommentarer. Hvorpå jeg ble fly forbanna, og tok tak i genseren hennes og fortalte henne at sånn gjør hun faen ikke igjen, og at hun virkelig burde tenke på hva slags signaler hun sender til barnebarnet sitt. Jeg gikk, eller marsjerte, fra markedet og var flyy forbanna. 

En annen drøm jeg husker veldig godt, er at jeg og en gjeng til, vi var vel 4-5 stk. drev og løp for livet. Det var monstre rundt omkring i byen, og folk døde rundt oss som i et dataspill. Vi løp i kloakken, vi løp i bakgater, og vi løp til og med oppå bygninger. Til stadighet fant vi tips om hvordan vi skulle holde oss trygge, og ene tipset var en ring som skulle gjøre oss usynlig, og en gåte som fortalte oss at vi måtte over ei bru. Broen var typ trapp opp – trapp ned, så den var høy og spiss, og jeg aner ikke hvordan den skulle fungert i virkeligheten. Men da vi sto på toppen, så vi et av monsterne, som var en svææær rosa, oppblåsbar giraff, som trampet seg gjennom byen. Men så fort vi var på den andre siden av brua, kom vi til en halvforlatt annen by, og der var vi trygge. En i gjengen skulle over brua igjen og lete etter foreldrene våre, og da våknet jeg.

(fun fact: dagen etterpå fikk jeg snap av en venninne, samme som jeg var på Karpe med, som hadde vunnet en giraff-ballong på tivoli)

Søvn
Tja. Har ikke fått noen fast døgnrytme, men når jeg først sover, sover jeg bedre enn på lenge.

Mars

Opptur
Vifta på bilen min bestemte seg for å dø, så jeg fikk verken varm eller kald luft i bilen min. Takk og lov har jeg ekstremt snille folk rundt omkring, så ikke bare ble vifta fikset, men også speilet mitt fra et lite uhell før jul ble fikset. Liker at man kan benytte (eller utnytte, som jeg føler det som) andres egenskaper, og forhåpentligvis gi tilbake med sine egne egenskaper senere en gang. Så tusen takk! 

Tar en til mens jeg først er i gang. Hadde en hel “vennehelg”, da jeg var med en vennegjeng fredag til lørdag, og feiret bursdag til en annen lørdag til søndag, og det var så ekstremt koselig. Møtte noen fellow phungfolk (Tusvik og Tønne referanse.) og vi løste ekstremt mange verdensproblemer på kort tid. Er så godt når man møter nye folk, som man kan diskutere litt med og ha det morro med, og finner ut at man er veldig like på standpunkt og diverse. Koselig! 

Nedtur
Bones leverte sin siste episode noensinne (helt til det kommer en spin off serie eller reunion om tjue år) og jeg var helt oppriktig talt i hjertesorg et par dager. Jeg må innrømme av avslutningen ikke var SÅ… “SÅ” som jeg hadde sett for meg, men bare det faktum at jeg har fulgt serien så lenge, sett den fra starten av så mange ganger og blitt så glad i karakterene osv. ble for mye for meg. Så jeg var oppløst i tårer fra sånn ca. onsdag til fredag, da måtte jeg ta meg sammen fordi jeg skulle på jobb.

Utover dette hadde jeg et par dager da jeg ikke gjorde annet enn å snakke med banker, hvor banken jeg har avsluttet kontoer og alt hos klarte å krølle til en hel del. Det var mektig irriterende, og det var like før jeg begynte å true meg fram, da en som jobbet på teknisk, eller noe sånt, og ikke i selve banken, til slutt klarte å hjelpe meg å få løst problemet.

Hell yeah-moment
Depositum til ny hybel i boks, og jeg fikk kjørt et par flyttelass, det føltes ekstremt godt!

Innkjøp
Jeg har ikke kjøpt en dritt denne måneden annet enn mat, så kudos for det. Kom over en ny type godteri (ihvertfall ny for meg) godt og blanda med sure godteri, og jeg må bare si WOW. 

Når jeg tenker meg om, kjøpte jeg jo på en måte onesien og t-skjorten jeg fikk i posten her om dagen i mars, da, selv om de kom i april. Så. Giraffonsie, og en t-skjorte med en katt som viser fingern.. Ja, det er månedens innkjøp.

At det går an-moment
Jeg mistet kaffemaskinen min i gulvet under flytteprosess, og ut ifra alle delene som spratt var jeg sikker på at den røk. Har ikke prøvd å lage kaffe enda, men den skrur seg nå på som den skal, så ser greit ut. 

Forandring
Det har egentlig ikke skjedd store forandringer denne måneden… Sånn bortsett fra at gamlehybelen sakte men sikkert har blitt transformert til min egne lille rotehule til omtrent ingenting fordi jeg skal flytte. Også har jeg byttet profilbilde på facebook, da.

Største stresset
Vel. Flyttingen gjør meg ganske stressa. Selv om jeg egentlig er i rute, så er jeg det egentlig ikke. Og selv om jeg egentlig ikke har dårlig tid eller noe, har jeg det. Og, vel, ja. Det er ting over alt både der er jeg og dit jeg skal, og jeg kjenner bare jeg gleder meg til å få over alle møbler, og kunne begynne å rydde på plass ting. Dette er alt for rotete, selv for meg.

Drøm
En natt drømte jeg at jeg hadde fest, og P!nk skulle komme. Men når hun kom, var det noen som hadde samme antrekk som henne, eller noe lignende, så hun snudde på hæla og gikk. Og jeg, jeg var så full at jeg ikke enset at hun hadde vært der, og ble dritforbanna for at ingen hadde fortalt meg at hun var der, slik at jeg kunne fått en selfie.

Et par netter etterpå drømte jeg at jeg kjørte utfor et stup. Det gikk bra, men jeg klarte ikke kjøre oppover igjen. Så jeg tok buss til jobben. Der kom Holly Marie Combs (Piper fra Charmed, mammaen til Aria i PLL) innom, og hun hadde problemer med et spill på pc’n. Da jeg fikk det til, gikk hun fra maskinen, og fortalte meg at jeg kunne spille så mye jeg ville. Plutselig var alle kollegaer med sine bedre halvdeler, folk som ikke jobber, og i tillegg var det mange folk jeg ikke har snakket med på lenge som var på jobb, som sto samlet og snakket, og de sto for det første i veien for meg, og for det andre hindret de kunder i å komme frem. Men ingen hørte på meg da jeg ba de flytte seg, og jeg ble dritsint.

… Lurer på om jeg har mye undertrykt sinne, og om jeg kanskje er litt for stor fan av P!nk og Holly..

Søvn
Ikke spør, en gang.

Hege Schøyen

Jeg har lyst til å begynne med å framsnakke folk, med ujevne mellomrom. Og jeg  har lyst til å starte med Hege Shcøyen. Jeg har snakket mye om henne de siste dagene, det startet med Senkveld som delte videoklipp på facebook, og fortsatt med “Norges beste” der jeg ble personlig fornærmet for at hun kom på 9. plass av 10 ( og at Øivind Blunck ikke var med, men det er annen historie ). Ikke har jeg sett noe om denne avstemningen som visstnok har funnet sted, og ikke kan jeg fatte og begripe at dette kvinnemennesket kom på nest siste plass! Først så sa jeg til mor at “hvis ikke hun er på topp ti, logger jeg meg ut av verden, for det orker jeg faktisk ikke å tenke på”, men så sa jeg “HERREGUD, NIENDE plass?! Nei, dette orker jeg ikke. Jeg nekter. Nekter!” Helt fra jeg var liten har jeg sett opp til denne dama. Ikke bare fordi hun er høy, men fordi hun alltid, i mine øyne, har vært så hysterisk morsom. I tillegg til dette har jeg alltid følt at hun har vært modig, fordi hun har stått på en scene foran så mange, og på mange måter vært så sårbar – det er jo en sårbar situasjon og stå på scenene og alene undetholde publikum – men samtidig så vanvittig sterk. Og da hun var med i Suffløsen så jeg en annen og litt mer seriøs side av henne, og jeg har da lenge vært en stor, stor fan. Jeg har dessverre kun vært på èn forestilling, med henne og Blunck – Sammen igjen, og jeg lever på det enda. Det er vel sju – åtte år siden eller noe. 

Filmen Heges Beste har jeg kunnet på rams i mange år, nå er det vel og merke en stund siden sist jeg så den, men jeg siterer henne stadig vekk. Og at jeg hver gang må forklar “hehe, det er en sketsj som Hege Schøyen har”, gjør meg ingenting. Det er de andre som har gått glipp av noe. Denne filmen så jeg vel første gang når jeg var.. Rundt 10 års alderen? Kanskje, og selv om jeg da var akkurat litt for ung til å forstå humoren, synes jeg det var morro. Siden da har jeg “vokst med humoren”, og jeg tørr faktisk ikke begynne å telle hvor mange ganger jeg har sett den filmen, for hjelpe meg hvor mange ganger den har stått på repeat.

Jeg vil rette en takk til deg Hege. Du kommer vel mest sannsynlig ikke til å se dette en gang, men jeg vil takke deg likevel. For at du gir så mye av deg selv på scenen, og for at du er du. Du har fått meg til å le, og det er hver gang jeg ser en sketsj, selv om jeg har sett den tusen ganger før og kan den baklengs, ler jeg så godt. Og jeg vil at du skal vite, at i mine øyne er du humordronningen i Norge.

Har ikke noe pent å si

Mens vi er inne på kommentarfelt og og slik, som jeg slengte litt med leppa om i forrige innlegg, har jeg litt flere meninger om dette – sjokk. 
Det er nemlig utsagnet “har du ikke noe pent å si, trenger du ikke å si noe i det hele tatt.” Basicly den voksne varianten av “hold kjeft for evig og alltid + alltid” når vi var…. Fire? Vi har allerede stadfestet at det er mange hårsåre sjeler her ute, og dette er kanskje en av tingene som påpeker det best. Jeg er til dels enig, men aller mest mener jeg det er et bullshit utsagn, og helt ærlig ganske barnslig. Jeg vil heller si at hvis du ikke har noe konstruktivt å si, trenger du ikke si noe. Hvis du mener at et fotografi ikke er bra, må du si litt mer enn “dette bildet suger”, for å “ha rett til” å si noe, mener jeg. Jada, vi lever i fritt land, og har på mange måter rett til å både uttale oss om hva som helst hvordan vi vil… Men det er jo så mye bedre å si “personlig ville jeg heller ha endret litt på vinkelen” f.eks, og på den måten ikke fortelle at “dette er feil”, men heller gi fotografen noe som kan tas i betraktning senere. Hvorfor? Fordi selv om du synes bildet er stygt, er det ikke dermed sagt at verken fotografen eller andre gjør det! Et eksempel kan være et bilde av en person, hvor hånda ser veldig stor ut og feil-proporsjonert. Noe som strengt tatt er ekstremt fort gjort å få til, for å fotografere hender er faen meg noe av det vanskeligste man gjør bra. I stedet for å si det rett ut at hånda ser ut som en monsterhånd som er klar til å rive ut innvollene dine, si at kanskje h*n skal prøve å dandere hendene litt annerledes neste gang, for for deg virker den høyre hånden veldig stor. Dette gjelder forøvrig også i tilfeller hvor det faktisk ER et rett og galt svar. I stedet for å si “Du tar feil, din dritt”, kan du jo si “Nå tror jeg du må dobbeltsjekke fasiten din” – eller noe annet kleint som også kan være hyggelig.

Det vil dessverre uansett være surtrusemunner over alt, de kommer vi garantert ikke unna, men i stedet for å komme med dette utsagnet til de som da “slenger dritt”, kan du jo for eksempel si “hvorfor mener du dette” eller “kanskje du kunne kommet med noe konstruktiv i stedet?” man trenger ikke lage tredje verdenskrig ut av det, ett enkelt spørsmål holder i massevis. For vet du hva? Jeg tror det er veldig mange der ute som ikke helt tenker over at det de sier kan virke bryskt eller slemt. Selv om noen ordrett sier “dette bildet var ikke noe bra”, er det ikke sikkert at det egentlig er rett fram det de mener. La tvilen komme til gode først, og hvis det kommer fram at personen var frekk med intensjoner, og faktisk ikke har noe konstruktivt å komme med, rapporter de. Nei, jeg tuller ikke. Kall meg gjerne tåpelig, og at jeg kjemper en kamp jeg ikke kan vinne – jeg vet forøvrig det – men jeg er et ekstremt prinsippmenneske (spør hvem som helst av vennene mine, og de vil garantert himle med øynene og så le, med et bekreftende “Ehm, ja.“) , og hvis noe går over i hets, på noen som helst slags måte, slenger jeg inn en rapport. Kanskje blir de blokkert et par dager. Dette er ikke noe jeg gjør ofte altså, dette er på de ekstreme, som tro det eller ei, verken bryr seg om eller hører på “hvis du ikke har noe pent å si, ikke si det”. Fordi voksne mennesker bør etter min mening vite bedre.

Hvis du ikke har noe konstruktivt å komme med, ikke si det.
Hvis du absolutt må si det uten at det er konstruktiv, prøv å gjør det med respekt. 
Og hvis du ikke klarer noe som helst av dette, voks opp.